Vår vakre og kjærlige Ophelia er død. Vi valgte å la henne få slippe sine plager. Ophelia sovnet inn, trygt og godt, med assistanse av veterinæren. Ophelias allergiplager ble til slutt så omfattende at vi ikke kunne sitte å se på dette lenger. Når det er sagt, må det også sies at vi med dette har mistet en aldeles vidunderlig katt. Ophelia var nærmest som et barn.
Åpne og blødende sår.
Ophelias allergiplager sørget for at hun mistet stadig mer av pelsen. Det klødde og hun klorte, samt bet og nappet. Det ble gjort en innsats med sterilisering, uten resultat. Vi forsøkte medisinering. Allikevel, allergien kom tilbake med fornyet styrke. På slutten hadde hun store åpne , væskende og blødende sår rundt øynene. Det ble en tung avgjørelse. Hensynet til Ophelias plager var allikevel det som veide tyngst.
Ophelia var som et barn.
Ophelia var som et lite barn. Fantastisk hengiven samt utrolig kosete. Hun elsket å sitte eller ligge på skulder eller rundt halsen, med fremlabbene på hver sin side. Alltid gikk ”kværna”. Alltid var hun kontaktsøkende. Det fantes så å si ikke aggresjon i denne katten. Så fantastisk kjærlig, – dette til tross for hennes omfattende og stadig økende plager. Allikevel vet vi at katter kan presentere koselyder, selv under smerte.
På slutten ble hun allikevel amper og kom stadig mer i klammeri med de andre kattene.
Den tid vi hadde sammen.
Ophelia sovnet inn, liggende på matfars bryst, mens hun malte og malte. Så tok til slutt søvnen over og hun ble stille. Avslutningen ble egentlig bekreftelsen på hvilken katt hun var. Det finnes et stort tomrom her hjemme, som skal bli vanskelig å fylle. Ophelia var på mange måter tenkt som en videreføring av vårt lille oppdrett. Slik skulle det altså ikke gå. Det som nå er tilbake er minnet om den tid vi hadde sammen, samt erindringen om hvilken herlig katt vi levde sammen med. Ophelia ble ikke gammel, men du verden hvilket avtrykk hun klarte å skape. Ophelia lever videre i våre hjerter.
