Det var på tide for de små å flytte hjemmefra. Herlige unge abyssiner katter, med stor appetitt på livet og nye opplevelser og erfaringer. Det har vært noen deilige uker sammen med Harmonys gutter. Vi har hatt privilegiet og gleden av å kunne følge dem det første stykket på deres livsbane. Men så kom altså tiden for oppbrudd. Vi takker for følget.
Tromminga av seksten poter, er borte.
Tromminga av seksten poter, er borte. I alle fall nesten. Ekkoet av de små som løper i flokk, på ivrig jakt og vill livslyst, etter hverandre – hviler fortsatt rundt i oppdrettet. Det vil ta tid, før det ekkoet vil stilne hen. Tre av våre herlige kattunger er nå overført til sine fremtidige eiere og omsorgspersoner. Det har både vært en gledelig, men samtidig smertefull, erfaring, – for oss.
Nye gode omsorgspersoner og hjem.
Den gledelige erfaringen er at vi mener og tror at våre kattunger har funnet nye gode omsorgspersoner og hjem. Det smertefulle er å måtte ta avskjed med de små. Det er noe vi tydeligvis også deler med mamma Harmony, som for øyeblikket faktisk skjønner mindre, og stadig går rundt for å kalle til seg sine små. Hun skjønner ikke hvorfor de ikke kommer når hun kaller. Nå har hun snart vært huset rundt for å sjekke hvor de kan ha gjemt seg unna. Slik vil det nok være en stund, før vi etter hvert kommer tilbake til normalen.
Stillheten etterpå er det mest bråkete.
Det er i grunnen stillheten etter å ha levert fra seg kattungene til sine nye omsorgspersoner som er det mest bråkete. Det er ganske utrolig hvor mye liv disse små nøstene klarer å produsere. Samtidig er det jo samspillet dem i mellom samt samspillet med oss som skaper relasjonene. På den måten trer også den enkelte unges identitet frem, ja, vi hadde nær sagt personlighet.
Gode tilbakemeldinger.
Gledelig er det at vi etter overføringene også har fått svært gode og hyggelige tilbakemeldinger. Det kan virkelig se ut som om katter og eiere har funnet kjemien og tonen. Det er jo slik god musikk oppstår.
