Sosialisering av kattunger er viktig. De første ukene av deres liv er faktisk avgjørende for resten av livet. Egentlig er det for katter som for mennesker, utviklingen starter allerede på fosterstadiet. Den blivende kattungen hører allerede gjennom mammas mage. Tilvenningen til ulike lyder starter faktisk allerede ganske tidlig.
Katter har svært god hørsel.
Det kan være en stor fordel for kattunger å kunne bli kjent med ulike mennesker og forskjellige lyder ganske tidlig. Det er jo faktisk en forskjell på lyse kvinnestemmer og mørke manne stemmer. Dessuten kan støvsugerlyder, kaffekverner, varmepumper og annet, kunne være skremmende om man ikke har vent seg til de tidlig. Katter har svært god hørsel.
Tidlig erfaring gir ofte endret adferd.
Man kan regne med at 3-7 ukers alder er en svært sensitiv periode i en katts liv. Deretter
vil den gradvis kunne avta. Det betyr at dersom man ikke gir katten stimuli i denne perioden, vil det kunne bli svært vanskelig senere. Kattens adferd vil ofte kunne være et resultat av arv og miljø. Det vil dermed si: Katten er et produkt av sine erfaringer ut ifra de gener som har blitt gitt ved parringen. I tillegg kommer kattens erfaringer i det miljøet den har vokst opp i. De erfaringer som katten gjør seg føre den skifter eier eller adresse, vil ofte kunne utvikles videre. Derfor er det viktig at kattungen har et godt oppvekstmiljø, og ikke tas fra moren for tidlig. Regelen i dag er minimum 12 uker etter fødsel, allikevel, den kunne kanskje vært lenger!
Kattunger trives ikke alene.
Kattunger trives ikke så godt alene. Allerede ved tre ukers alder vil de kunne utvikle gode erfaringer i forhold til sine gener og hva som tilbys dem av mulige erfaringer. Etter hvert vil de kunne begynne å leke mer med mamma og sine søsken. Leken vil deretter gi dem stadig nye erfaringer og kunnskap. Det å sende et signal, vil kunne utløse en reaksjon, enten hos de andre kattene eller hos matmor. Slik lærer ungene å kunne sende de signalene som vil kunne utløse deres ønsker og behov.
