Sorgen og gleden de vandrer sammen. Slik er det ofte i livet. Sorgen over noe man har mistet, samt gleden over det man har igjen, eller minnene om det som var. Man kan ikke la seg deprimere over sorg og nederlag, slik at dette går ut over de man skulle glede seg sammen med. Sorgen og gleden er sider av livet man må kunne tåle å håndtere. Etter regn kommer sol, som det heter. Allikevel, det er tillatt å sørge, men det er også lov å glede seg.
Sorgen kjennetegner kun fraværet!
Sorgen kjennetegner kun fraværet, savnet karakteriserer selve tapetFraværet av en du er glad i kan være anstrengende nok. Det er kanskje kjennetegnet på sorgen. Allikevel vil det som oftest være savnet som viser selve tapet. Det tar sin tid å komme seg i gjennom slike adskillelser. Når det gjelder døden er det i tillegg så ufattelig evigvarende. Det finnes intet ”come-back”.
Savnet er sterkt.
Savnet av Ophelia er sterkt. Det er tydelig hver morgen. Det var gjerne da hun strålte som best. Lykkelig over å møte noen kjente, herlig bekvem med å vise sin tilhørighet og gjensynsglede. Ophelia var en svært så spesiell katt. Det er allikevel på sin plass å kunne gi åpning for at også andre katter kan få muligheten. Ojas Jazz har hele tiden vist at hun er en slik kandidat. Vi prøver å fokusere fremover.
Ophelia er borte, Jazz blomstrer
Ophelia er borte. Det skapte et tomrom, vi savner allerede denne katten. Det gjør også Ojas Jazz, som var Ophelias faste lekekamerat. Jazz er ei herlig hunnkatt med et stort repertoar av innfall og lyder. Allikevel, det at Ophelia forsvant fra hennes liv, det skapte et savn, men samtidig større muligheter for Jazz. Hun var først litt avventende og på søken. Nå har hun tydeligvis lagt dette litt bak seg. Ophelia forsvant, Jazz blomstrer.
Det er faktisk vemodig, samtidig er det trist.
Det er faktisk vemodig, samtidig er det trist at Nubis tid er over! I alle fall hva det gjelder utstillinger og unger. Trist og vemodig fordi hun er en så herlig katt, med et flott eksteriør og med et slikt deilig gemytt. Nubi har vist seg som en utrolig supermamma. Nesten ikke til å begripe hvor hun henter sine krefter fra. Allikevel, krefter har hun, uante krefter. Nærmest himmelske krefter. Det blir tydelig når man opplever hva hun klarer å sette i spill når det gjelder.
Se også: Kjærlig, ivaretakende, oppofrende – men ensomt.
Gleden over Victory .
Ojas Victory er kattungen som overlevde i Nubis siste kull. Det er en sterk og livsvillig katt. Har han arvet mammas kraft og overlevelses instinkt, kommer han til å bli en usedvanlig abbysiner. Så langt har han taklet det meste, med sterk hjelp av mamma Nubi og reserveamme matmor. Victory er en blå abbysiner hannkatt. Han er nå litt over to uker gammel. Han ser ut til å leve livet i sitt eget tempo. Selv om han hadde det litt travelt ved fødselen, har han virkelig tatt livet med ro siden. Men, så har han jo heller ingen utfordringer i forhold til søsken. Har han i tillegg arvet pappa Olivers muskuløse kropp og deilige gemytt, ligger alt til rette for at dette kan bli en herlig voksenkatt.
