Slekta er slett ikke verst, i alle fall ikke i katteverdenen. Det kan faktisk være gode relasjoner og gjensidig glede og tilbøyeligheter. Mamma Nubi for eksempel, betjener sine unger fra ulike kull med stor tålmodighet og med en kjærlighet av en annen verden.
Opptrening til voksen katt.
Ojas Victory er Nubis unge fra hennes definitivt siste kull. Victory fremstår altmer som en livskraftig og livsvillig ung hannkatt. Han ble dessverre ganske så ensom i sitt kull. Allikevel har han fått en herlig sparringspartner i sin søster Jazz. Samarbeidet vil si at de leker sammen, jakter sammen, løper etter hverandre, leke slåss, samt biter og utfordrer hverandre. Det er helt klart en herlig opptrening til å bli en voksen katt:
Aktivitet uten innvendinger.
Ojas Jazz er en skjønn viltfarget hun katt. Hun har vist seg som en skikkelig katte ”mammy”. Jazz er datter av Nubi fra et tidligere kull, allikevel er det nesten ikke forskjell på henne og halvbroren Victory, ja, om man bortser fra størrelsen. Jazz har faktisk blitt rundt 9 måneder gammel. Forskjellen legger allikevel ingen demper på aktiviteten. Victory er pr. nå rundt 9 uker, men det utgjør tydeligvis ingen hindring. Søsknene har vist seg svært så samstemt og finner tydeligvis sine aktiviteter helt uavhengig innblanding fra andre.
Plass til begge.
Jazz er i tillegg litt spesiell. Det er ikke det at hun fratar Victory sine stunder med mamma og melkesentralen. Neida, hun finner det rimelig bekvemt å delta i festlig lag. Derfor er hun ofte å se i aktivitet ved mammas spener. Mamma Nubi gir henne tydeligvis tilgang og dermed er jo slektshistorien fullkommen. Det er ingen kamp om plassen, det heller ikke signaler om at melka tar slutt, så hvorfor skulle man slutte med dette. Det er faktisk plass til begge. Mamma Nubi ville nok ha sagt fra dersom dette ikke var greit. Det har hun så langt ikke gjort. Konklusjonen må jo være at hun er rimelig bekvem med å betjene flere kull samtidig.
