Tidlig i dag, i grålysninga fant vi en ugle liggende utslått på stengrunn, rett utenfor stuevinduet. Våre tre vakre
kattedamer var helt i ekstase på innsiden av glasset. Harmony, mest av alle ville absolutt ut, for å hilse på uglen. Hun hadde muligens tenkt seg at de skulle bli perlevenner, noe som falt seg litt logisk, når vi etter hvert oppdaget at dette faktisk var en perleugle.
Ein friar uti garden?
Nefer på sin side hadde kanskje håpet på at det var en katte–ugle? Eller kan hende var det ”ein friar uti garden»?
Nubi på sin side var bare sånn passelig interessert , hun ville ikke bli uglesett og mente vel, kan hende, at det kunne være ”ugler i mosen”? Men den mulige antagelsen falt nok på stengrunn, all den tid dette faktisk foregikk på steinhellene i hagen. Ja, vel, slik var det – alle kan ta feil, – men så er Nubi også for tilfellet høygravid og buktung.
Ingen nærmere kontakt.
Noen nærmere mulighet til å hilse på natte-frieren var fåfengt, – for kattenes del. Perleugla viste seg dessverre å være hardt skadd. Muligens var den ene vingen brukket. Den klarte i alle fall kun å sitte stille, når den omsider
våknet til bevissthet. Der satt den så, og glippet med øynene, på uglers vis.
Noe videre kontakt mellom kattene og ugla kunne det nok ikke bli. Ugla ble sittende en stund, føre et vindkast deiset henne overende, på ny. Der ble hun liggende, tydelig ute av stand til å komme seg på rett kjøl igjen. Etter en tids sonderinger og noen telefonsamtaler fant vi ut at fuglen måtte leveres til en dyreklinikk, som har plikt til å ta i mot skadede ville dyr. Dette ble gjort, og troligvis ble hun der avlivet på grunn av sine skader.
En trist slutt.
Det ble dermed en tragisk avslutning på morgenens eventyr for perleugla. Allikevel ville den nok på denne måten kunne slippe videre plager. Det ble verken perlevennskap eller ugler i mosen, men for våre katter og for katteslaven ble det en naturopplevelse og en nærkontakt med de natte-dyrene vi sjelden får oppleve.
