Det var på tide å flytte hjemmefra…?
Mange kjenner jo reklamen om tenåringsunger som kommer hjem til foreldre som driver et spesielt spill som tydeligvis ikke var egnet for ungenes syn. Kanskje på tide å flytte hjemmefra?
Nå vil ikke vi overføre dette dramaet uten videre til våre kattunger. Allikevel, det går ikke å bortforklare at mamma Harmony allerede ligger i høyde med parketten og jammer. Harmony er i løp, og dermed egentlig klar for et nytt kull. Det tenker vi er litt for tidlig.
Oppdrettets unger må ut i verden.
Oppdrettets unger må ut i verden for å leve sine egne liv. For oss som har stelt med disse små nøstene fra unnfangelsen til avreise er det selvsagt litt bittersøtt å måtte si farvel. Det at vi vet at de kommer til nye gode og omsorgsfulle hjem gjør allikevel at vi ser lysere på det hele. I tur og orden er det nå slik at de håpefulle blir hentet av sine fremtidige eiere og brakt til sine nye hjem. Heldigvis har vi ordnet det slik at ikke alle forsvinner samtidig. Dette gjør det også lettere for kattemamma. Det blir en tilvenning til nye tider.
Stillheten brer seg.
Det blir allikevel slik, at fra å høre 32 poter som galopperer igjennom huset, brer nå stillheten seg i stadig større omfang over hele hjemmet. Det er utrolig hvor mye liv disse ungene skaper, både seg i mellom med også i samspill med oss mennesker. De har vist oss sin hengivenhet og varme og vi har prøvd så godt vi makter å elske dem tilbake. Om ikke vi hadde foretatt adskillelsen ville kattemamma allikevel gjort dette om kort tid.
Livet går allikevel videre.
Livet går allikevel videre også i vårt oppdrett. Kattemamma har gjort seg ferdig med oppdragelsen. Ungene har funnet seg til rette i sine nye omgivelser og oppdrettet innstiller seg på en ny hverdag. Glade er vi over at det ble friske og raske kattunger som nå er spredd godt over store deler av Skandinavia. Det kan love godt for oppmerksomheten for abyssiner katter og kanskje også for deres videre utvikling.
