Overdragelse eller død – kan katter sørge? Det er nok ikke foretatt mye forskning omkring hvorvidt dyr sørger. I følge vår erfaring er det allikevel slik at det synes åpenbart at katter er i stand til å sørge, og at de faktisk gjør det!
Katter er vanedyr som reagerer på forandringer.
Katter er vanedyr som liker rutiner, til faste tider og bestemte ordninger. Når noe ikke følger disse ordninger reagerer de. At et medlem av klanen plutselig ikke er der kan være et slikt fenomen. Dette oppstår ofte ved salg og overdragelse av kattunger, men kan også fremstå ved et individs død.
En stillhet i hjemmet.
Våre katter reagerer i alle fall, når noe eller noen er forandret. For eksempel ved en overdragelse av kattunge kan vi tydelig merke forandringen. En stund føre avskjeden kan det virke som om kattene allerede er informert om at noe skal til å skje. Like etter avreise brer det seg en stillhet i hjemmet, litt lik en solformørkelse (der fuglesangen stopper opp og alt blir stille). Så begynner de å søke og kalle.
Kan katter sørge – Søking og kalling.
Sorgen over et tapt medlem kan også gi atferdsendringer hos de resterende kattene. Endrede soverutiner, endrede spisevaner, 
endret matlyst – eller rett og slett at noen gjemmer seg bort er ikke uvanlige fenomener. Søking og kalling etter den savnede er tydelige tegn på forandringen. Eierens egen sorg kan også lett smitte over på kattene. Husk at de er eksperter i å kunne lese kroppsspråk og det å registrere endret atferd.
Gå igjennom sorgen, og ikke rundt den.
Det er etter vår erfaring slik at man i denne fasen ikke bør gjøre de store forandringer. Derimot bør man prøve å opprettholde de
normale rutinene. Det er sannsynligvis det samme for dyr som med mennesker. I emosjonelle og opprivende stunder skal man ikke foreta de store endringer. La tiden gå. Lev igjennom sorgen, for så å kunne legge den bak deg. Men det er viktig å gå igjennom den, – og ikke rundt den!
Også dyr kan sørge.
Vi bør prøve å respektere at også dyr kan sørge. Vi bør også kunne gi dem både plass og tid til å gjøre det. Samtidig er det nok viktig å prøve så langt det er mulig å holde på normalen. Adskillelsen ville allikevel naturlig nok ha kommet, men det er viktig å kunne innse at øyeblikkets opplevelse også kan være viktig for en katt.
Den som intet våger – heller intet vinner!
Ved å stelle ekstra godt med våre katter i denne perioden vil vi nok dermed kunne bidra til å kunne lette deres byrder, samt gjøre
overgangen lettere. Den som ikke våger å sørge, bør nok heller ikke våge å elske. Vi har flere ganger fått spørsmålet (i vår sorg) om vi nå skal slutte med oppdrett? Svaret er klart nei! Den som intet våger, heller intet vinner! Sorgen og gleden de vokser sammen. Våre katter er til enorm glede, derfor må vi også kunne tåle sorgen. Det søker vi å gjøre sammen med kattene.
