”Nya hamnar och nya famnar”, er et sitat fra den svenske litteraturen (egentlig tilpasset sjømannslivet) men, som vi hermed har overført til vårt oppdrett. For ikke lenge siden befant vi oss på den andre siden av fenomenet. Vi tok farvel med det egne oppdrettes kattunger. Det var to blå brødre. Det ble både emosjonelt og sørgelig, for både folk og katter, i alle fall her i huset. Samtidig var vi glade over å ha funnet nye, gode eiere til de to mannlige, oppvoksende abyssinere, den ene til Göteborg og den andre til Holland.
En fruktbar import?
Så var vi med ett på andre siden av bordet, og importerte en hann kattunge, som andre folk og dyr, i sin tur, har måtte ta avskjed med. Slik er det å drive oppdrett, slik er livet. Unge hannkatter kan lett bli et problem i ens eget oppdrett, mens en katt utenfra kan bli det våre hunnkatter kan behøve, for videre avl, uten innavls problematikk. Slik sett kan vår nye importerte hannkatt kanskje bli en fruktbar import? Vi dro til Dalarna i Sverige.
Vår nye prins heter offisielt Prince Emporio og kommer fra Tarjei’s oppdrett, Dalarna i Sverige. Han er en vakker viltfarget abyssiner. Tanken er at han skal brukes i avl i vårt lille hjemme oppdrett. Enn så lenge skal han bare få nyte livet og samværet med husets øvrige medlemmer.
Introduksjonen har så langt gått veldig bra.
Introduksjonen til de andre kattene har så langt gått veldig bra. Nubi synes nok at det er litt merkelig; og kanskje bringer det 
frem erindringer om hennes egne to gutter som forlot oppdrettet for en tid tilbake. Harmony er vel allikevel den som, så langt, er mest kontaktsøkende. Vår lille prins lar seg allikevel ikke dupere, men springer lekende i vei, med halen stolt og rett til værs. Nefer på sin side er som vanlig litt avventende, men følger allikevel nøye med, – på litt avstand. Skjønt, hun har vært fremme for å hilse på gutten og å ønske ham velkommen!
En fantastisk vel sosialisert katt.
Vi må få takke Tarjei’s oppdrett for en fantastisk vel sosialisert katt. Prince Emporio er den første katten vi har hatt, som ikke klaget, på hele bilturen fra Dalarna til Moss. Ikke ble han kvalm, men snarere la han seg faktisk til å sove, noe som kunne behøves under denne 6-timers bilturen tilbake til Moss. Dessuten virker han å kunne være en vel-sosialisert katt, vel vant med både dyr og mennesker. En herlig katt, – en oppfatning som også tydeligvis deles av våre hunnkatter her hjemme.
