Autumn Miracle er for oss høstens store mirakel. Hennes mamma ble angrepet av veps som sannsynligvis forårsaket at hun aborterte. Til all lykke var det en unge igjen. Det ble mirakelet.

Og dette mirakelet er i god vekst.

En vilt farget abyssiner av hunnkjønn med gode antenner og nysgjerrig på livet og omgivelsene. Hennes mamma er god på å beskytte sitt avkom og dette viser seg i stadig patruljering mellom besøkende og hennes datter. Dette er positivt, dette er hva vi ønsker å se. Morsinstinktet er veldig relevant tilstede. Det er slik det bør være.

Kattunge med to mammaer.

Snart kommer allikevel tiden da mamma må gi litt slipp. I en større søskenflokk går dette nesten av seg selv. For alenebarn kan det nok bli en heftigere prosess? Fremtiden vil vise. Så langt er allikevel at ungen vokser og utvikles fra dag til dag. Dette også fordi oppdretter følger nøye med med hensyn til vekt og annet. Denne ungen har den store fordelen av å ha minst to mammaer, nemlig kattemamma og oppdretts mamma.

Kattunger er herlige.

Kattunger er herlige og deilige. Det er noe spesielt med det å ha de rundt seg til daglig. Riktig nok er det fremfor alt spesielt når kullet er flere. Da flokker de rundt som en gjeng av banditter. Det stormes og trommes av mange små føtter. Alenebarn har nok helt andre privilegier. Det å bli sett og kost med samt at konkurransen fra eventuelle søsken ikke er der. Allikevel er det et tveegget sverd, fordi at tevlingen mellom søsken også kan være prestasjonsfremmende og dermed gi god utvikling. Alenebarn krever kanskje mer fra omgivelsene?