Lille Amelie var et vidunder. Hun ble født sammen med et søsken som beklageligvis ikke klarte seg. Således ble hun enebarn. Til en begynnelse ville hun ikke, eller kunne hun ikke, suge melk fra mamma. Dermed måtte vi til med støtte foring. Når hun endelig var klar for suging av mammas melk, – så hadde ikke kattemamma mer melk. Dermed måtte vi fortsette med foring døgnet rundt.
Amelie vokser i vekt og omfang.
Døgnet rundt, vil si ca. hver annen time. Skulle denne lille kattungen ha noen sjanse måtte vi trå til. Det kan være anstrengende å skulle være personlig brukerstyrt assistent på en slik liten krabat. Det kreves at man stiller opp døgnet rundt med morsmelk erstatning og kos. Så langt hadde strategien faktisk god uttelling. Vekta gikk opp og lille Amelie så virkelig ut til å vokse i vekt og omfang.
Smokker og sprøyter
Smokker og sprøyter er noe en hver katte oppdretter bør kunne ha i sitt eie. Det er et godt hjelpemiddel til å selv kunne ivareta de små. Det beste er selvsagt morsmelka, men skulle denne svikte er reserve løsningen klart et alternativ. Vi snakker da selvfølgelig om sprøyter uten sprøytespiss. På tuppen fester man en smokk som gjør at kattungen kan lære seg å suge selv.
Amelie var født med en tå mindre (sindactilae)
Det forhindret henne ikke ikke det hele tatt. Amelie var en aktivt unge, som stadig søkte nye erfaringer, så langt. Ved å skulle gi en så liten kattunge morsmelk erstatning, vil det også kunne gi et fantastisk forhold og god sosialisering. Mamma katt var med så mye hun ønsket, allikevel, det er ernæringa som gir videre oppdrift. Amelie trengte ernæring, og det fikk hun via erstatning. Mamma katt bidro med nærhet, stell og kos.
Kattunger født med denne skaden er ikke egnet for videre oppdrett. Allikevel, så lenge det ikke er en plage og at katten ser ut til å fungere greit i det daglige kan det være en utmerket katt til kos. Eller som en veterinær fortalte oss: Hun skal vel heller ikke spille klaver.
Savnet er ufattelig.
Dessverre klarte heller ikke Amelie seg! Noe har måtte gått så galt under dette svangerskapet. Hva det var vet vi ikke. Det vi derimot vet er at lille Amelie var en svært så ønsket unge fra dette kullet. Vi gjorde det vi kunne med støtte foring, varme og kos, døgnet rundt. Allikevel var det ikke nok. Amelie sovnet stille inn uten synlige plager bare uker gammel. Hun har allikevel klart å sette store spor etter seg. Savnet er ufattelig.
