Noe så kjærlig, noe så ivaretakende, noe så omsorgsfullt, noe så oppofrende. Allikevel, så ensomt! Her skulle det vært yrende liv og fullt av kravlende kattunger. Slik ble det ikke. Noe gikk forferdelig feil. Nubis fødsel startet to uker før tiden. Normalt er jo en kattefødsel et skikkelig høydepunkt. Denne gangen ble det det motsatte.
Fødselen stoppet opp.
Det var Nubis femte kull. Det skulle også bli hennes siste. Det var nære på at det ble det siste for alle. Den første som kom var dødfødt. Den neste var i live og tilsynelatende sterk og aktiv. Men så var det også stopp!
Det skulle vise seg at det hele stoppet opp fordi en unge lå på tverke og sperret videre fødsel. Ikke ville hun heller amme den lille, muligens fordi hun ikke kunne. Smertene ble for store.
Det ble operasjon.
Da gikk turen til dyre hospitalet. Etter at et røntgen konstaterte situasjonen, ble Nubi innlagt med medfølgende operasjon. De to siste ungene ble hentet ut. Dessverre var de allerede døde. Det var ikke mer å gjøre for Nubis unger der.. I stedet ble initiativet fokusert på den ene levende ungen vi hadde hjemme.
Innsatsen rettet mot den lille.
Resultatet ble å etterlate Nubi i de beste hender på hospitalet. Vår innsats ble rettet mot den lille som måtte støtte fores i mammas fravær. Så det var frem med pipetter, smokker og morsmelk erstatning. Mens den lille kravlet rundt i søken etter mammas melk og pupp, søkte vi forsiktig å lose melke erstatningen ned i rett kanal. Den lille drakk begjærlig. Så var man mett og trøtt og sovnet i trygghet på varmekablene på baderommet, inntullet i et fleecteppe.
Det ble et enebarn.
Dagen derpå kunne mamma Nubi hentes hjem. Det første hun gjorde, allerede på hospitalet var å pipe, gå i åttetall for å vise sin gjensynsglede. Da var hun altså nyoperert og hadde mistet tre av sine unger. Snakk om kjærlighet. Vel hjemme var hun lykkelig over å være tilbake, men startet straks med å skulle ivareta den lille hun hadde igjen.
Dette synet, er det som vil stå igjen på netthinna uansett hvordan utfallet blir. Så kjærlig, så ivaretakende, så oppofrende, og allikevel så ensom. Det ble et enebarn.
