Julen er en merkelig symbiose av tradisjon og nåtid.
Det er krybbefødsel og evighet, det er nåtid og det er fortid. Det er overlevelse og død. Det er fortapelse og frelse. Allikevel handler mye om det daglige liv på gården. Våre forfedre var nok rett så overtroiske, man trodde på vetter, troll og nisser. Flere av disse var nok lik åndenes makt, over folka på gården. Da var det nok viktig å kunne ivareta gård og grunn, men også stelle godt med dyra som bodde der. I vår sammenheng særlig med tanke på Kattens rolle. Det var mørketid, og man så med lengsel frem mot lysere tider.

Nissen fikk mat hver jul.

Julen er en merkelig symbiose mellom nissen og katten og gården. Nissen er fremstilt i våre historiske overleveringer som Låvenissen, også kalt Fjøsnissen, og er kanskje representant for våre forfedres/første bruker, som fortsatt vaker over gården. Det var viktig i tidligere tider å tilfredstille denne karen. Derfor satte man ut mat i låven for at det skulle skje. Låvenissen overvåker at at alt går rett til. Han får tydeligvis hjelp av katten. Gjør han ikke det, blir det bråk. Det som allikevel er litt merkelig er at denne nissen tydeligvis bare får mat hver jul!

Jeg henter katten.

I nyere sanger og tekster har nissen fått seg et eget uttrykk. Her kan vi høre at nissen krangler med mus og rotter: «Jeg henter katten visst dere ikke holder opp. Når katten kommer skal det nok bli stopp.» Musene ble for innpåslitne og forsynte seg av nissefars tallerken. Det var ikke holdbart, og nissefar truer derfor med katten. Nissen var jo syvende far i huset og svært bestemt på sin posisjon.

Katten på gården.

Katten på gården var nok der for å prøve å holde mus og rotter unna. De fleste gårder hadde nok også et stabbur for å oppbevare mat. Stabburet var bygd på påler som ofte var dreiet og innsmurt med fett eller oljer. Alt for å holde smågnagerne ute- Allikevel var det nok noen som klarte å ta seg inn. Katten var en god venn, for gården, som ganske så sikkert lagde tilværelsen usikker for musene. Det hele kan i dag muligens sammenlignes med fryser og kjøleskap. Tenk å kunne åpne kjøleskapet for så å finne ut at det meste er oppspist eller gnaget på! Da kan det være godt å ha en kjøleskap katt!

Julebord i tidligere tider.

For våre forfedre, og mødre var nok tom tallerken på låven et signal om at nissen hadde forsynt seg og var tilfreds. Dermed hadde man betalt litt av skylden man satt med, ved å kunne overta bruket. Hvem som så faktisk lesket seg med juletallerkenen er vel kanskje en annen sak? Katten koste seg nok i denne tida. Julebord i tidligere tider hadde muligens litt andre intensjoner enn i dag?