Lille Victory fortsetter kampen om tilværelsen. Det vil si, – han er faktisk ikke så liten som man kunne tro. (Han er i svært godt hold). Det som har bekymret oss en stund er at han ikke har åpnet øynene på det tidspunkt tidligere unger har brukt å gjøre det. Men, unger er forskjellige, slik skal det også være. Denne karen har virkelig vist seg å være livskraftig. Det er bare det at han følger sitt eget tempo og sin egen utvikling.
I mors fravær.
Ojas Victory ble født som den eneste overlevende i sitt kull. De andre var enten dødfødte eller også døde i mors liv. De første timene og det første døgnet måtte han støttefôres i mors fravær. Mamma Nubi lå da på hospitalet etter et keisersnitt for å hente ut resterende unger. De var da allerede døde. Vi var derfor svært så spente på om hvordan dette skulle gå når vi hentet Nubi tilbake. Men, det er en mamma med en utrolig styrke. Ganske så straks var hun i gang med mating og stell av den lille. Dette til tross for alt hva hun hadde gått igjennom.
Se også: Kjærlig, ivaretakende, oppofrende – men ensomt.
Kattunge vikar – en god ide.
Victory har i alle fall ikke trengt å kjempe om plassen ved spenene. Hans søsken var jo fraværende så her var det fritt fram. Det var bare å velge. Allikevel synes tydeligvis mamma Nubi at det var en god ide med en ekstern amme. Således kommer hun nå stadig vekk dragende med sitt avkom og leverer han til matmor. Der finner han seg godt til rette, mens Nubi selv tar seg en tur ut. Det er tydeligvis herlig å ha en kattunge vikar.
Tidlig preging?
I samband med Victorys fødsel var det faktisk matmor som tok imot ham, som tørket masserte, varmet og ernærte ham. Mamma Nubi var da ikke i stand til noe av dette. Hun hadde for store smerter. Pregingen er tydeligvis noe som begynner svært så tidlig. Det er den som er til stede og utfører de riktige sakene som blir den som ungene vil følge. I dette tilfellet er det faktisk to mammaer. Den ene er kattemamma, den andre er matmor.
