Kampen for å overleve er kjent blant både mennesker og dyr. Ved «melkesentralen» står ungene i kø. Det gjelder å finne den beste krana. Der er det ikke noen søskenkjærlighet å spore. Man dytter ganske enkelt bort en konkurrent dersom man ønsker den krana. Aktiviteten gir både trening, muskel øving og kropps trening. Kampen for å overleve er høyst reell. Den som faktisk får brøyta seg frem, får også den beste uttelling i form av mat. Samtidig er dette også trening i overlevelse.
De lukter seg frem.
Ungene slåss om plassen ved katte mammas spener. Den sterkeste vinner som regel plassen. Heldigvis er katte mamma utrustet med tilstrekkelige spener til alle. Allikevel blir det lett kniving. Det er kanskje ikke tilstrekkelig med melk i dem alle? Det er ikke alltid så lett å finne frem i all den ulla. Katte mamma har som regel godt med hår og spenene er vel gjemt i mellom hårveksten. Ungene har så langt ikke åpnet øynene, allikevel, de lukter seg frem.
Arven er nok mest gener!
Kampen om arven starter tidlig. I katte verden er består nok som regel den meste arven i form av gener. Det er på den måten arvestykker fra både mor og far. Katte pappa deltar veldig lite i både fødsel og oppvekst. Den meste han kan gjøre er allerede gjort når ungene fødes. Det er katte mamma som besørger ungenes fødsel og oppvekst. Gener fordeles fra begge foreldrene og kan således bli en videreføring eller en overraskelse for både oppdretter og katte mamma. Det er allikevel sjelden at katte mamma ikke skulle være ivaretakende.
