Sommeren var på hell. En sommer uten noe videre nedbør. En sommer fylt av summing fra insekter, humler og bier, – men også veps! Med huset bebodd av herlige katter ble vi plutselig vertskap for en koloni veps. Vepsene fant seg en behagelig plass i vårt hus, inne i veggen. Joda, insekter er viktige for bestøvning og slike ting. Problemet er at de forsvarer seg og sitt, slik vi også gjør. Vepsene summet iherdig på utsiden av huset, mens noen også fant seg en vei inn.
Angrepet av veps.
Ojas Jazz var drektig og ble stukket. Kanskje ikke så merkelig da kattene elsker å jakte på disse flygende kamikatzene. Vepsene gjør jo for såvidt bare hva instinktene forteller dem å gjøre, i forsvar for dem selv og deres koloni. De går da til angrep, stikker, for så å dø.
Jazz ble stukket og ene benet hovnet opp. Hun pep og jamret, allikevel, gjort var gjort. Problemet var bare det at Jazz bar på avkom. Vi tror at dette var årsaken til at hun, en stund senere aborterte.
«Boller i ovnen».
Vi tror kanskje at dette kullet besto av to kattunger. Til all lykke skulle det vise seg at det faktisk var halvparten igjen. Siste delen av hennes tid med «boller i ovnen» ble derfor nesten ulidelig spennende. Var det flere igjen? Ville den/de være normale? Skulle fødselen gå greit?
Høstens mirakel blir født!
Fødselen skulle vise seg å finne sted 25 september, på en hustrig høstdag, med regn og blåst. Det ble starten på høstens mirakel. Lille Ojas Autumn Miracle ble født. Med litt assistanse fra matmor med hensyn til varme og sirkulasjon hos den lille, samt iherdig frottering var mamma Ojas Jazz klar til å overta. Noe man må kunne si at hun også har fulgt opp med bravur.
Ojas Autumn Miracle viser seg å være en svært så livs villig kattunge. Vekten øker dag for dag, og mamma Jazz har tydeligvis kraftfor i sine spener. Beklageligvis ble hun ene barn. Men det betyr også at hun har mamma Jazz helt for seg selv og all den tilgang til kos og ernæring som hun måtte trenge.
