En fugl i kjeften – eller 10 på taket? Det er tid for den nesten daglige seansen foran kjøkkenvinduet. Kattene har tatt oppstilling på sin faste plass innenfor ruta og titter ut. Det er klart for kattenes underholdningsavdeling, vi venter bare på de øvrige deltakerne.
Så kommer de susende, flaksende eller glidende og lander på naboens tak, eller i naboens eiketre. Hvem da? Jo, fugler så klart!
Kattene står skulder ved skulder, nærmest i stram givakt og halene pisker fra side til side i taktfast rytme. Det er som en ettermiddagstime på gamlehjemmet. Det klasker i gommer og smeller i tenner, kjevene hever og senker seg taktfast. Det trommes med utålmodige føtter mot underlaget. Det pipes og jamres og stønnes. Kattene er på hugget.
Etter en stund letter fugleflokken og flyr videre. Våre tre jentepuser kan slappe av, for denne gang. Hele seansen er jo unektelig 
ganske så festlig, selv om det heller ikke denne gang ble noen fangst, men de fikk jo i alle fall trimmet jakt instinktet.
Skulle derimot katten en dag komme hjem med en fugl i gapet, bør man huske på å skryte og berømme jegeren. De utfører bare det de er programmerte til å gjøre. Fra deres side sett, er det nok bedre med en fugl i kjeften – enn 10 på taket!
