Er det deg jeg vil ha , undrer Remi! Det vil si, – han forundrer ikke så lenge. Ganske så kjapt har han bestemt seg. Ja, det er deg jeg vil ha, – nå! Som en opprømt tenåring er han ganske så styrt av andre saker enn fornuft. Hannkatter behøver jo hellere ikke ta hensyn til fornuften. Svaret på deres adferd (i likhet med mulige hun katter) , Hviler jo i ettertid i stor grad på damene. Hannkatter er i stor grad bare opptatt av å formidle sine herlige egenskaper til neste generasjon.
Slik er det bare.
J
a slik er det bare. Hannkatter behøver ikke å ta ansvar for sine handlinger. Ei heller stiller NAV opp med noen støtteordninger. Ansvaret for den videre prosess blir lagt på katte mamma. Ungenes videre skjebne er totalt avhengig av henne. Enten det gjelder mating, oppdragelse, nærhet eller oppdragelse. Da er vel antagelig pappa katten allerede i gang med nye muligheter?
Mamma må skaffe maten.
I
den ville naturen er det ofte mamma som i tillegg til andre oppgaver også må skaffe maten. Det betyr å måtte forlate de små for å gi seg ut på jakt. Som hjemme katt slipper hun heldigvis dette i all den stund som oppdretter, og matmor vil servere henne god og næringsrik kost. Ungene får det samme via morsmelka. Allikevel er det da allerede en liten kamp om de beste spenene. Det er en vedvarende kamp om det beste. I alle fall er det avhengig av at mamma får i seg riktig ernæring, for å kunne bearbeide dette og gi det videre til sine små.
Miljø tilvenning er viktig.
I tillegg er det katte mammas evne til kjærlig og ivaretakende egenskap som er med på å kunne forme de små til herlige familie katter. Dessuten kommer oppdretters innsats samt deres oppvekstmiljø inn. Kattungene må tilvennes til menneskelig kontakt, samt lyden av husets maskiner samt kanskje småbarn og andre katter. Kattene elsker å kunne være med som en del av familien.
