En surrealistisk opplevelse den dagen det kom det inn en feit stor flue. Den surra og surra. Det gikk ikke u-påaktet hen. Nefer og Nubi var skjønt enige. Denne skulle de ta! Rundt og rundt gikk ferden. Det var da merkelig som den flua surret. De store kattene gikk i tospann, i et forsøk på å få tak på inntrengeren. Makan til frekkhet – fly rundt med det surret her! Nei, dette måtte man få en ordning på.
En vild jakt.
Jakten gikk i temmelig ville former. Oppad stolper og nedad vegger. Enn hang de i gardina og enn klatret de samstemt i taklamper og peisveggen. Denne inntrengeren skulle man da virkelig få tak i. Kattene var mere i lufta enn på gulvet! Stoler ble veltet og persienner flagret. Men flua var fortsatt i livet. I vill ferd gjennom kjøkken, over kjøkkenbenk nedad kjellertrappa og opp igjen. Jamenn må man slite for føda!
En avgjørende runde.
Etter en avgjørende runde der ferden gikk over stuegulv, pipesteiner, stuebord, gardiner og via katteslaven som trampoline endte 
man opp i en ny persienne, som viste seg å kunne fungere perfekt som et klatrestativ. Allikevel surret flua videre. Nubi og Nefer var ville i blikket og fra denne stund var det tindrende klart – her må alt være tillatt.
Katteslaven var utsatt.
Katteslaven fremsto temmelig utsatt etter å ha blitt et slags ufrivillig sprettgrunnlag for å komme opp i persienna. Store risper i armen var prisen denne dagen for å la kattene mosjonere innendørs. Blodet rant og deretter rant antibac’en, allikevel var ikke kattene fornøyde. Faktisk heller ikke katteslaven som på denne måten hadde gått glipp av Dagsrevyen.
Enden på visa ble at katteslaven til slutt måtte bære Nubi rundt nære taket, og flua, slik at surret endelig kunne ta slutt. Og slutt – det ble det, til slutt. Deretter kunne man ta kvelden. Det hele ble en surre-alistisk aften. Moralen må være at, – er du plaget med fluer, skaff deg en abyssiner! (Men kanskje også et medisinskap).
