En oktober dag i ”Trollskogen”.
En oktoberdag i «Trollskogen» med Nefer. Det var tid for en sensommer utflukt. Solen kastet sine varme høst stråler ned over en høstlig ettermiddag. Nefer og katteslaven var på tur! Det var nok både litt små skummelt, men samtidig også litt spennende, dette å kunne snuse rundt på nye områder.
Det er høst og det gir spennende lyder.
Det er høst og bladene faller, gule og røde daler de ned, nesten lydløst. Allikevel en katts hørsel er velutviklet og bladenes nedtur gikk ikke upåaktet hen. Sammen med sprø høstløv på bakken og grener som knakk for hvert steg katteslaven tok, ble nok til spennende lyder for en kattehjerne. Her var det om å gjøre å passe på! Det gjelder å se seg over skulderen.
Gamle trestammer kan være spennende.
Samtidig var det spennende med alle luktene og lydene i bakgrunnen. I det fjerne var det breking fra sauer, fra det nærmeste kom det små lette steg fra et ekorn som spratt forbi. Nefer er i løp, og kunne nok således godt tenkt seg noe annet, men den gang ei. Da var det kanskje like greit å utforske noen gamle trestammer. Noen hadde faktisk ganske spennende hull å krabbe i gjennom!
Naturen kaller.
Det er jo litt merkelig dette med å komme ut i ekte natur. Det gjør noe med en. Det blir liksom en følelse av at naturen kaller. Da kan man like godt prøve seg på et lite primalskrik. Det var bare det at de eneste som svarte var sauer på beite. Ekornet hadde tatt skrekken og var langt av gåre. Da er det kanskje like greit å utforske denne trestammen litt nærmere?
Nefer elsker å være ute.
Nefer elsker å være ute. Samtidig er det nok greit at det foregår i trygge rammer. Det kan tydeligvis være en trygghet å ha noen kjente i nærheten. Jeg mener, tross allt, man vet jo aldri hva som kan dukke opp? I alle fall, det ble ingen troll å se, bortsett fra hva som muligens kunne fremkomme i en forløpen katts hjerne. Det var også til slutt ganske greit at katteslaven brakte henne hjem igjen til trygge og vante omgivelser.
