Det er april og ungene er snart 12 uker gamle. De er fortsatt i overoppsyn fra sin mamma. De er fortsatt delvis avhengig av sin mamma. De kan fortsatt kose seg litt med sin mamma. Nubi har nok ikke mye melk igjen til sine små. Så trenger de heller ikke det! Ammingen er nok mest for kosen og vanen. Allikevel, når mamma Nubi slipper de små til er det fortsatt kamp om plassen.
En horde som stormer i gjennom huset.
Snart brytes samværet opp. Dette kullet har vært et utrolig samstemt kull. Ungene er ganske like, samt at de unge har funnet en slags plan for hvordan de omgås. Kattunger sover jo store deler av dagen, slik også voksne katter gjør. Men, når våken pausene kommer, da er de som en horde, som stormer gjennom huset. Tenk 24 aktive poter som alle stormer i vei. Det er musikk for en kattelsker.
Nubis fjerde kull, ammer fortsatt.
Nubis fjerde kull ammer fortsatt. Ikke fordi de er tilbakestående, men faktisk fordi de liker det. Fortsatt er det et bånd til mammaen. Fortsatt er det en trygghet og vane i det å søke mamma. Det er nok ikke så mye ernæring mamma kan bidra med, så langt. Allikevel, det er jo ille kos, da.
Kattunger er gode på etablering.
Om et par uker skal noen av kullet i vei til sine nye omsorgspersoner. Det skal nok bli spennende for de små. Introduksjonen og overføringen bruker å gå greit. Kattunger er gode på å etablere seg med nye folk. Det er mat, vann og kos som er triggeren. Så lenge dette er tilstede vil det som regel gå greit. Abbysineren er utrolig nysgjerrig, kontaktsøkende og utforskende. Så etter noen runder med å utforske nærmiljøet, faller de fleste til ro.
Ojas Nubi har gjort en fantastisk jobb.
Ojas Nubi har gjort en fantastisk jobb for sine små. Så utrolig med sine fødsler, så fantastisk med diing og oppfølging av sine unger. Ojas Nubi må nærmest kunne sies å være en super mamma, som virkelig vet å ernære, men også følge opp sine barn på en god og ansvarlig måte. Nubi gir både trøst og irettesettelse. Ungene trenger begge deler.
