Edwin er fortsatt en ung katt. Riktignok er han over kattunge stadiet, men allikevel har han ikke blitt riktig voksen enn. Edwin er en våken og nysgjerrig krabat som synes det meste er moro og spennende. Det er alltid noe å undersøke, det er hele tiden noe som han ønsker å utforske.
Å studere vannkrana.
Alle våre katter liker seg på kjøkkenet. Kanskje ikke så merkelig. Det er jo der det som oftest foregår, det er der maten kommer i skåla og det er der menneskene som regel samles. Kattene liker å være en aktiv del av familielivet, enten det nå gjelder matlaging eller rengjøring. Edwin er for tiden svært så opptatt med å studere vannkrana.
En merkelig innretning.
En merkelig innretning synes Edwin å mene. Først så er den ganske så stille, bortsett fra en dråpe som faller i ny og ne. Den faller lydløst men lander med et plask
før den så forsvinner ned i sluket.
Edwin kan sitte å studere fenomenet i timesvis. Gjentatte forsøk på å fange den lille dråpen har så langt vært forgjeves.
Da blir langt mere fart i sakene når vannet begynner å renne. Vann er noe underlig merkelig. Man ser det så tydelig og nære. Ja, man til og med høre det risle, men å skulle fange det synes ganske så umulig.
Han klarte det til slutt.
Edwin setter seg godt til rette og titter. Så slenger han ut en pote for å liksom skulle klaske til. Men da blir det hele liksom borte. I det samme øyeblikket fortsetter vannstrålen å renne. Edwin prøver seg på å ta et tak med kjeften. Dermed var nesa full av vann. I det han derfor trekker seg skyndsomt tilbake renner strålen rett inn i øret. Nei fysj, for en skapning dette er, synes Edwin å tenke. Allikevel, etter et kort avbrekk for å vaske pels, riste på hodet og å pleie sin sårede stolthet er han gang igjen. Nå ved å legge hodet på skakke, for deretter å ta en forfriskende slurk. Han klarte det til slutt.
