Alle drar hjem med den fineste katten.
Alle drar hjem med den fineste katten… ,men er det egentlig slik? Dette er ord som ofte lyder i ”stemmen fra oven” , tilslutt – på diverse utstillinger. Det er nok godt ment, men allikevel – er det slik?
Stiller for å vinne.
Det er god grunn til å tro at de fleste stiller på utstilling for å vinne. Om ikke å vinne, så i alle fall å gjøre det så godt som mulig. Noe annet vil nesten være merkelig. Dommernes bedømminger er jo faktisk en grunnstein i de fleste oppdrett. Det handler om å drive frem gode sunne og vakre nye katter.
Det er konkurranse.
Er det da slik at det ikke er viktig å gjøre det bra, eller å vinne? Nei, selvsagt ikke. De aller fleste drar nok på utstilling med håp om gode resultater. Det er konkurranse, og de fleste har sannsynligvis dette konkurranse instinktet innebygd. Det ligger mye følelser og forventninger i en utstillings påmelding.
En liten stilstudie fra vårt eget oppdrett.
En liten stilstudie fra vårt eget oppdrett kan godt illustrere poenget. Matmor i fri utfoldelse på diverse utstillinger med flere av oppdrettes katter. Kropps-språket taler nok tydelig for seg selv. Hvem vinner? Hvem tar BIV’en? Er din katt bedre enn min? Her er det nok mye som kan tyde på et skikkelig vinnerinstinkt, (uten at det alltid har slått til).
Følelser blir utløst.
En utstiller rente nær nok ned dommeren, oppløst i tårer, når katten ble kåret. Er dette uttrykk for konkurranse? JA. Det er sunt, det kan bringe gode, videre resultater. Det er også troligvis noe av poenget med utstillinger. Man får tilbakemeldinger om hva ekspertisen (altså dommerne) synes om katten. Følelser blir utløst når dommen faller. Det viser hvilke forventninger som lå der. Noen ganger vinner man, noen ganger taper man. Det beror ofte på konkurransen. Utstilling er håp. Det er håp i hengende snøre.
Utstilling er håp.
Vi tror det kan være viktig å erkjenne at det å vinne er en god motor i denne virksomheten. Selvsagt bør det være slik at alle elsker sine egne dyr og således faktisk drar hjem med den fineste katten. Men grunnen til at man kom på utstilling var nok en annen. Det er ingen grunn til å stille på utstilling for å dra hjem med den fineste katten dersom man ikke har fått noen utmerkelse.
Ingen konkurranse person?
Jeg er ikke noe konkurranse menneske sier noen. Nei, – det finnes kanskje ikke slike i kattemiljøet? Det er muligens slik at dette bare finnes i hundekretser og hestemiljø? Vår påstand er allikevel at det kan være sunt og godt å erkjenne at dette også gjelder kattemiljøet. Det å få gode tilbakemeldinger fra dommere og andre, på at min katt er fin og flott, men kanskje ikke helt perfekt, kan faktisk også være en inspirasjon i det videre arbeidet.
Finnes den perfekte katt?
Det finnes kanskje ikke noe som heter den perfekte katt. Det vil alltid kunne finnes noe å påpeke om man er grundig nok. Det er med kattene som med folk, vi har alle våre svakheter. Dermed har vi også et utviklings potensiale. Det er først når reisen er over at vi kan si noe om hvordan den har vært. At alle drar hjem med den fineste katten er selvsagt bare tull. Men det er å håpe at alle drar hjem med katten de elsker!
