Adventstid er tiden for å vente. Hva man venter på kan være så ulikt. Noen venter på den store høytiden. Det er juletid!

Andre venter kanskje på at noen kommer hjem? Våre katter er primært innekatter. Allikevel er det slik at våre husdyr ofte sitter og ser ut av vinduet, kanskje i forventning om at matmor snart skal komme hjem. Det merkelige er faktisk at kattene kjenner lyden av bilen, når den kommer.

Hva bringer fremtiden?

Vi har hatt katter som har vært høygravide, sittende å se ut av vinduet. Hvem vet hvilke signaler som måtte gå gjennom deres hoder? Hvem vet hvilke tanker de måtte gjøre seg innfor den kommende nedkomsten. Kanskje er det savnet etter ungene, kanskje er det befrielsen fra det å være gravid? Kan hende det bare er lengselen etter å kunne være fri og frank.

Spenningen ved å vente.

Et barn er oss gitt, det er julens budskap. Ikke rart at advent er ventetid. Forventningene kan jo være store når man er i en slik tilstand. Det gjelder nesten all forventning. Spenningen er stor inntil forløsningens øyeblikk. Det gjelder enten det er å åpne en pakke, eller endelig få oppleve at det man ventet på, endelig er her. Det er mye spenning i det å skulle vente. Vil drømmene oppfylles?

Forventningene blir oppfylte.

For våre firbente venner er nok ventetid noe på både ondt og godt. Det er kanskje ikke så optimalt  å stå å stirre ut av et vindu, for å se om noen kjære skulle dukke opp? Samtidig vil det kunne være  at forventningene blir oppfylt når de nærmeste dukker opp med god mat og kos. Samtidig er det stort, å kunne komme hjem til forventningsfulle katter. Ja, adventstid er ventetid.

Når lyset kommer, forsvinner mørket.

I stedet for å irritere seg over mørket, kan man muligens se frem imot lyset! Årstiden snur, solen blir alt sterkere og lyset blåser mørket av gårde. En teknikk for å kunne takle dette er kanskje å ligge utstrakt foran varmen fra peisen. Det gir livgivende varme og holder kroppen i vigør. Når lyset kommer, forsvinner mørket!