Å være oppdretter kan være så mangt. Allikevel den drivende kraften bakom, er faktisk det å skulle videreutvikle katterasen man oppdretter. Dette krever i sin tur samarbeide! Som oppdretter står vi alle på noen andres skuldre. Det vil si, alle tidligere og nåværende oppdrettere som møysommelig og etter beste evne har søkt å dyrke frem gode eksemplarer.
Utstillinger kan være godt for nye kontakter.
Utstillinger kan være godt for nye kontakter samt muligheter for å kunne utvikle nye slektslinjer. Samtidig fungerer utstillinger som en konkurranse arena, der det er viktig å kunne oppnå best mulig resultat. Samarbeidspartnere blir dermed rivaler. Allikevel, man kommer ikke videre dersom man ikke er villig til å videreformidle de gener man som oppdretter selv har vært så heldig å få tilgang til. Dette krever selvfølgelig at katten har en sunn og frisk historie.
Nye generasjoner krever både mamma og pappa.
Nye generasjoner krever både mamma og pappa. Det vil med andre ord si et mulig samarbeide for parring. Dersom noen heller vil holde sine avls linjer for seg selv, er det i utgangspunktet et valg man tar. Det fremmer kanskje ikke videreutvikling av rasen, og det fremmer definitivt ikke samarbeide for å oppnå en videreutvikling.
Resultatet av en parring kan være mangt.
Resultatet av en parring kan være mangt. Det er ingen gitt å kunne si at dersom du parrer to høyt premierte katter med hverandre, så vil du kunne få høyt premierte kattunger.
Det er heller ikke gitt at såkalte mindre attraktive katter bare får mindre pene unger. Naturen er mangesidig og gir derfor de mest overraskende svar.
Katten som medlever.
Pelskvalitet og eksteriør er i fokus. Det er dette kattedommere dveler mest med. Kattens psyke og velvære gis tydeligvis mindre betydning. De fleste kattunger blir faktisk solgt til såkalt ”kos”. Med andre ord, de skal være familiekatter. Da betyr faktisk kattens psyke mest. Det er et dyr man skal leve med i mange år. At pelsen er vakker vil sikkert være fint, men det beste er faktisk at katten er en medlever!
