Å være bundet i egen kropp, burde kunne være ganske så naturlig. De aller fleste av oss er faktisk det. Kroppen vi har setter de begrensninger, men også de muligheter som kroppen kan gi. Dette handler til dels om gener og arv, men kanskje også om hvordan miljøpåvirkninger kan fremme eller også hemme den videre utvikling.
Vi er alle født med til dels gitte forutsetninger i bagasjen. Det er denne bagasjen vi kaller for arv. Så kan man kanskje bli fristet til å tro at dette er noe man bare må godta, som det er. Allikevel, det viser seg at også arven kan påvirkes av miljøet. Sagt med andre ord kan faktisk genene som videreføres endres som følge av levd liv. Livet påvirker faktisk genene.
Hvordan man får anledningen til å utvikle.
Dette er jo fantastisk! Det betyr vel at det faktisk er mulighet til å forbedre gode gener, eller også alternativt å kunne forbedre mindre gode gener. Det er kanskje dette som gjør avls arbeide så spennende og meningsfullt. Det er faktisk ikke bare hva man er født med som blir avgjørende, men hvordan man får anledningen til å utvikle det. Er kroppen i aktivitet vil man utvikle god muskulatur. Får man god nok stimulans vil også hjernen kunne utvikles, og med den muligheten til å løse nye oppgaver.
Gjenkjennelse kan gi trygghet.
Allikevel, dette er jo noe vi kjenner til. Koser man mye med en katt, ja – så får man en kosete katt. Dersom katten ikke blir stimulert så vil den heller ikke utvikles. Katter kan faktisk bli deprimerte av for lite stimuli. Det er derfor, etter vårt syn viktig at kattungene blir håndtert hver dag, gjerne av ulike personer etter hvert. I tillegg bør de ha muligheten til å utforske og prøve de forskjellige elementene de måtte møte. Det skaper erfaring. Det gir gjenkjennelse. Dette kan gi trygghet.
