Å kunne snakke med katten er kommunikasjon. Vi mennesker bruker ord, men kattene har også sine lyder, med andre ord, sitt språk. Kattemor og hennes unger snakker til hverandre ved mjauing. Dersom katter mjauer til mennesker bruker de altså barnespråk. Kattemor kaller, og ungene svarer. Allikevel, kattens mjau kan bety forskjellig.
Å lære seg kattens språk.
I kommunikasjon med katten er det viktig å kunne lære seg de ulike lydene. Kattene liker høye og lyse lyder, men kan være litt mer reservert for dype og mannlige stemmer. En mannlig stemme er dypere og dermed mer lavfrekvent. Mørke og dype toner kan signalisere en rival, mens lyse toner kan sende et budskap om at man er ufarlig. I kattens mjauing kan det det ligge et krav, enten det er mer mat eller noe annet. I en annen setning kan det ligge en tilfredstillelse som kvitteres med en herlig kurring. Noen katter gir mye lyd, andre mindre. De som er trygge og bekvemme vil muligens gi mindre lyd.
Noen katter trenger mer kos en andre.
Noen katter trenger mer kos en andre. De er nærmest ustoppelige. De kurrer og de søker, og går nærmest i åttetall, for mer av det samme. Da er det bare å trå til. Det gjelder å klø, stryke, klappe og stryke igjen.
Av egen erfaring går det mange netter til denne øvelsen. Katter i mellom er det jo slikt at enten er de perlevenner, hvilket resulterer i samstemming kos, med vasking og slikking og nesekontakt. Ellers så er det full batalje med knurring og utfordring samt slagsmål.
Katter kommuniserer på flere måter.
De signaliserer ved hjelp av kropp stilling, hodestilling, ørene og blikk, samt halen. Katter kan utfordre hverandre i timevis. Til slutt finner de allikevel ut av hvem som er hva, i rang ordringen her. Allikevel, det er til syvende og sist katten selv som velger. Katter kommuniserer ved hjelp av kroppen. Det er all grunn til å kunne følge med på dette. Katter liker klare ordninger.
