Å kunne snakke med sin katt er viktig. Ikke bare fordi det er viktig for katteeier, men kanskje også fordi det gir katten en trygghet og bevissthet om at du er der. Katten kan faktisk kjenne igjen stemmer, og det gjelder spesielt stemmene til de han/hun har et forhold til.Når katten ikke vil, så vil den ikke. Av egen erfaring vet jeg at katten nærmest kan bli euforisk over å plutselig oppdage sin kjære eier i umiddelbar nærhet. Det hele utspant seg i Danmark, når jeg skulle hente hjem Nefer. Hun hadde da vært flere uker på et besøk der, i håp om parring. Den parringen ble det ingen ting av. Nefer satte seg på bakbeina, bokstavelig talt. Hun ville ikke, og slik var det,
Nefer gikk i åttetall.
Ved tilbakekomsten skjedde det at Nefer satt i et bur og skulle overleveres til sin eier. Hun hadde vært ganske så reservert og avvisende hele oppholdet. Allikevel, når hun hører stemmen til sin matfar, og kjenner lukten av hans hånd ned i buret, blir hun nærmest helt euforisk. Gjensynsgleden eskalerte i hyl og kadens. Nefer gikk i åttetall inne i buret mens musikken sto på.
Fremmed for de andre kattene.
Det var ikke det at hun ikke hadde det godt der hun var. Det var bare det at det var fremmed. Hun savnet sitt eget hjem, med sine egne eiers lukter og stemmer. Nå skal det også sies at Nefer hele tiden har vært husfars katt! Et forhold som nærmest er uslitelig. Når Nefer kom hjem var hun fremmed for de andre kattene, men absolutt ikke for husfar.
Det kjente er trygt
Det synes ganske så klart at katter er i stand til å kunne knytte bånd til mennesker. Om dette skyldes lukt eller stemmer eller erfaring eller annet, skal være usagt. Kanskje kan det være et resultat av samtlige. Vi tror i alle fall at den daglige kontakten med katten, samt hvordan katten opplever det vil kunne være avgjørende for hvordan katten utvikles. Lyden av våre stemmer er nok en viktig del av forholdet mellom katter og mennesker. Trygghetsfølelsen kommer ofte når katten hører sin eiers stemme. Det kjente er trygt.
