Jeg har en drøm…for det nye året
At alle katteelskere og oppdrettere kan snakke hverandre opp, – og ikke ned.
At selv om man er konkurrenter på utstillinger, burde man kunne sette pris på de som vinner, selv om man selv og ens egen katt blir nedgradert.
At oppdrettere kan samarbeide, for å kunne få frem gode, friske og sosiale eksemplarer av abyssiner katter. Dette er vi tross alt avhengig av.
At dommerne kan dømme ifølge FIFE’s regler, fordi det vil være mer forutsigbart for oss oppdrettere. Det vil også gjøre det enklere å vite hva vi skal oppdrette etter.
At nye utstillere blir møtt med tålmodighet og veiledning, det er ikke alltid så enkelt å forstå utstillingsreglene.
At vi skjønner at dette er en hobby, det er tross alt ikke livet om å gjøre. Dersom dette er livet, bør man kanskje skaffe seg et liv i tillegg.
At man dyrker vennskapet og kontakten med andre katteeiere, for å fremme gode forbindelser og ryddige vennskapelige kontakter.
At man kan henvise til hverandre i stedet for å blokkere for hverandre.
At man er romslig nok til å slippe til nye folk. De fleste har tross alt vært nye en gang.
At man bør være oppmerksom på at det er primært katten som stilles ut og ikke i første hånd eieren. Dersom man ikke oppfører seg som folk, vil det faktisk også være eieren som stilles ut.
At det vi driver med må være drevet av kjærlighet, oppriktighet og sannferdighet for ellers vil ikke nye mennesker kunne føle seg ivaretatt og velkommen i miljøet. Vi må kunne fremelske ivaretagenhet, enten det gjelder katter eller mennesker.
Stadig flere veterinærer kommer med advarsler i forhold til tendenser i katte-miljøet. Dette er noe vi må ta på alvor. Det er tross alt snakk om det miljøet vi ønsker å kunne drive vår hobby i!
